De gjør det meste selv og har fokus på å holde kunnskapen i selskapet
55 årsverk fordeles 50/50 både på sjø og land. Egil Kristoffersen og Sønner har nemlig eget slakteri samt 14 ansatte i Nordland Akva som produserer smolt.
Folkene som jobber i bedriften er stort sett lokalt tilknyttet, men på slakteriet for eksempel jobber det en del tilflyttere til Bø. Det er faktisk folk fra 11 ulike nasjonaliteter der, fra tyske, russiske, til koreanske og filippinske i tillegg til nordmenn.
Vi prøver å sette sammen arbeidsdagen slik at alle får gjøre noe som passer de. Folk må få ansvar, vi har stor tillit til folk. Når de får ansvar og kan planlegge hverdagen blir det triveligere og mer eierskap. - Leif Nikolai Pedersen, Driftsleder
Eva Maria forteller at det å være uavhengig, å ha kunnskapen i bedriften, er veldig viktig. De ønsker ikke å være avhengig av enkeltpersoner.
Vi ligger i en utkant så det er viktig å være uavhengig. Det ligger litt i kulturen og tradisjonen og kunne være uavhengig fordi vi har så store avstander. - Eva Maria Kristoffersen, Daglig Leder
Hos Egil Kristoffersen og Sønner reparerer de nøter og annet utstyr selv. Å ha kontroll på kvaliteten - at det ikke er så mye som en tråd som ikke er sterk nok - er viktig. Et stort pluss er at denne kunnskapen er god å ha når en skal gjøre operasjoner på merdkanten, og i tillegg får de kontroll på tauverk og not som kan sendes inn i en resirkuleringskjede.
Å bøte en not, sy sammen en avkostnot, spleise tau og fortøyninger er en kjempe styrke for bedriften. - Leif Nikolai Pedersen, Driftsleder
Unngår fiskerømming med gode rutiner for inspeksjoner og kontroll av anlegg
Laksen og anleggene til Egil Kristoffersen og Sønner blir hyppig kontrollert både daglig, ukentlig, månedlig og årlig. Faste og planlagte inspeksjoner ligger klare for å avsjekkes i Selstadloggen og her legger de inn dokumentasjon på avvik både med tekst, bilder og video.
Til den daglige planen, for eksempel hvis det oppstår knuter på tau, er det ypperlig å bruke undervannsdroner for å filme og se. Det er en unik mulighet å se litt dypere enn det som du ser fra overflaten. Du får dekt mye mer. - Jo Vegard Engen, Driftsoperatør
I løpet av den daglige inspeksjonen på oppdrettsanleggene sjekkes både bøyer, tau, hoppenett og annet utstyr på merdkanten for å forsikre at alt er plassert og fungerer slik det skal. Det er et poeng at anlegget skal tåle at det kommer dårlig vær over natta. Fisken fôres og telles for lus. Dødfisk fjernes og kvernes. Før røkterne forlater anlegget for dagen ser de over fôringa en gang til, de sjekker om fisken har det bra og at anlegget er helt og fint.
I Erfaringsbasen til Fiskeridirektoratet kan man lese mer om hva som er årsaker til fiskerømming. Mange av forklaringene til fiskerømming går på håndtering av dødfiskhov, tau, not og annet utstyr under vann som forårsaker hull og skader.
Med jevnlige undervannsinspeksjoner og et ekstra øye under vann ved operasjoner i merden klarer Egil Kristoffersen og Sønner å oppdage avvik før potensielle store skader oppstår.
På spørsmål om fiskerømming kan man aldri svare 100% sikkert på at man ikke har hatt en rømt fisk, men i Rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet (som dateres helt tilbake til 2006) kan man ikke se en eneste innrapportert rømming fra anleggene til Egil Kristoffersen og Sønner. Det er grunn til å tro at de gode rutinene på monitorering og kontroll sørger for lite (ingen) rømming.
Happy fish makes happy people
Hos Egil Kristoffersen og Sønner starter god fiskehelse med å ha et eget smoltanlegg hvor de har kontroll på hva slags agens som følger med rogna, og helst å vite at den er agensfri. De screener rogn før de settes inn, også tester de gjennom hele livsløpet til fisken for sykdom. For å minimere lakselus bruker de luselasere, og de har en egen biologisk controller.
Når fisken vår har det bra så har folkene våre det bra. Det gjelder egentlig hele kjeden i fra utsett av smolt til de er ferdig slaktet på slakteriet. Så det er en verdi vi setter høyt - fiskevelferd. Lav dødelighet og det å lage et kvalitetsprodukt er viktig for oss fordi det er det eneste konkurransefortrinnet vi har. - Eva Maria Kristoffersen, Daglig Leder
Fremtidens oppdrett er grønn
Spør vi Eva Maria om hvordan fremtidens oppdrettsnæring ser ut, er hun tydelig på at næringa blir grønnere. Det blir mer reduksjon på bruk av diesel, og råvarene til fiskefôr som i dag kommer fra Brasiliansk soya, vil bli byttet ut med norsk algeproduksjon, cellulose eller innsektsmel. De har allerede vært med på et innovasjonsprosjekt hvor slam fra oppdrettsanlegget ble brukt til oppdrett av soldatflue.
Eva Maria har helt rett i at det satses på en grønnere fremtid for oppdrettsnæringen. Nylig bevilget ordningen Grønn Plattform 120 millioner kroner til prosjektet ZeroKyst som blant annet skal demonstrere løsninger for hydrogen-elektriske fartøy og mobil energiforsyning for fiskeri- og havbruk.