Med over 71 milliarder kroner i førstehåndsverdi på oppdrettsfisk i 2019, er næringen en av de aller viktigste grunnsteinene i norsk økonomi. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon med en femdobling av produksjonen og en seksdobling av verdiskapning fra 2010 fram mot 2050. Med store ambisjoner kommer også et stort ansvar, og ekspansjon vil kreve nye og bedre løsninger for ivaretagelse av fiskevelferden.
Nye digitale løsninger
I dag er oppdrettsanleggene pålagt å gjennomføre daglige inspeksjoner av fisk og anlegg, som blant annet undersøkelse og dokumentasjon av dødfisk i notposen. Inspeksjonene gjennomføres stort sett av fastmonterte sensor- og kamerasystemer, dykkere eller innleid ekspertise. Fastmonterte løsninger vil selvsagt ha noen begrensninger når det gjelder rekkevidde og fleksibilitet ved overvåking. Dette er et av områdene hvor digitalisering allerede har ført til forbedring av daglig gjøremål.
Norsk Industri (NHO) rapporterer at enkelte selskaper har tatt i bruk drone-teknologi for å blant annet forebygge rømning og bekjempelse av lakselus, samt overvåke begroing og slitasje på annlegget. Slike mobile verktøy, kombinert med gode modeller fra sensor-data, vil kunne overvåke hele anlegget og danne et mer riktig bilde av forholdene. Slik kan avvik oppdages tidlig og tiltak iverksettes raskere. Det er også klare økonomiske og tidsbesparende fordeler ved at de som jobber ved lokaliteten kan ta i bruk nye verktøy, uten behov for særlig opplæring.
Det er avgjørende at næringen har en proaktiv tilnærming for å unngå at problemer oppstår, fremfor å bruke store ressurser på å håndtere problemene i ettertid. - Norsk Industri, “Veikart for Havbruksnæringen”
Høy dødelighet i norsk akvakultur
Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. I tillegg dør et tilsvarende antall i hver av kategoriene settefisk og rensefisk.(Fiskehelserapporten 2020). Smittsomme sykdommer er oppført som den dominertende årsaken, etterfulgt av rømning, dårlig vannkvalitet og belastning på fisken. Gjennom nærmere observasjoner av fiskens adferdsendring og framtoning, som atypisk svømmenmønster, tap av matlyst eller overflatesår, kan man danne seg et klarere bilde av tilstanden i merden og lokalisere hvor smitte eller skader oppstår.
Den omdiskuterte rensefisken
Bruken av rensefisk i kampen mot lakselusa har vært, og er fortsatt, svært omdiskutert. Rensefisk, som fra naturens side er innrettet på å spise parasitter, anvendes i merdene for å spise lus av oppdrettsfisken. Men rensefiskens naturlige behov for nok mat, oksygen og et skjul hvor de kan gjemme og hvile seg, blir ikke ivaretatt av alle oppdrettsbedriftene ifølge forskning.no. Forbedring av velferdstiltak krever mer kunnskap, men også på dette området har fastmonterte systemer sine begrensninger. Da kan fleksible verktøy som droner være en god løsning for bedre tilgang til overvåking av rensefiskens adferd og innsyn i skjul.
Vi kan kontinuerlig følge opp og se om rensefisken spiser fôret vi tilbyr, at den holder seg der den skal være og at den har bra kondisjon. - Johannes Schrøder, Rensefiskkoordinator, Salmar
Mekanisk lusebehandling
Oppdrettsfisken kan også avluses med tiltak som spyling, børsting og laser. Slike mekaniske behandlinger kan derimot utsette fisken for store belastninger, og viser seg å ha klar sammenheng med dårlig fiskevelferd. Tilbakemelding fra oppdrettsanlegg som i dag bruker undervannsdroner, viser at det er et potensielt behov for slike verktøy ved avlusningsoperasjoner. Ved å plassere dronen i vannet, der hvor fisken pumpes ut fra avlusningslekteren, kan de følge nøye med på fiskens adferd i det den kommer tilbake i sjøen. Oppdager de negative adferdsendringer kan de handle raskt og avbryte behandlingen før flere fisk blir skadet.
Kan avlaste dykkere
Like viktig som fiskehelsen, er det å skape sikker drift med lav risiko for skade på personell, anlegg, utstyr og på eksternt miljø. Utfordringene med å få på plass et dykkelag eller eksterne ROV-operatører på kort varsel, samt høye kostnader, kan føre til at nødvendige inspeksjoner blir forsinket. Bruk av dykkere representerer også en betydelig HMS-risiko. Løsninger som kan avlaste dykkere ved å utføre regelmessig kontroll av dødfiskhåv, fôrslanger, data-og strømkabler, sikrer optimal drift av lokaliteten og et tryggere miljø. Også raske inspeksjoner av arbeids- og servicebåter, for å se etter tau i propellen, kuttkant på slitelister eller undersøke sink-anoder, er viktig for å minske risiko og forsinkelser i daglig drift.
Automatiserte undervannsfartøy kan ta seg av høyrisikojobber som inspeksjon av nettene, og avlaste dykkere. Det kan gjøre ulykkene færre, overvåke fiskens helse og hindre rømming. - Forskere ved SINTEF, hentet fra sintef.no
Registrer deg for vårt nyhetsbrev i dag for å motta en 3 stegs guide til hvordan du gjennomfører vellykkede inspeksjoner i merden med ROVer.
Meld meg påFlere sensorer og mer data
I takt med digitalisering av bransjen, øker også mulighetene til å utstyre droner med ekstra utstyr og sensorer. Et posisjoneringssystem, som for eksempel Water Linked, kan kartlegge merden og gi presise posisjoneringsdata for eventuelle skader i nettet. Muligheter for å koble på mekaniske verktøy, som gripe-arm for å hente opp kniver og løse objekter som har falt ut i merden, er også under stadig utvikling.
Vannkvalitet er en av de mest kritiske faktorene for å sikre god fiskevelferd. Temperatur, strømmer, lysforhold og oksygennivå kan varierer stort gjennom ulike deler av anlegget. Ved å utstyre droner med ekstra måleinstrumenter kan man innhente tilleggsdata fra områder hvor de fastmonterte sondene ikke dekker like godt.
Slik Blueye har utviklet drone-løsningen, vil operatøren også kunne forenkle dokumentering av daglige operasjoner og deling av innsamlet data. Dronens dykkedata, samt foto og video-opptak, lagres i drone-appen og kan auto-genereres til en PDF rapport som enkelt kan deles med egne dokumentasjonssystemer.
Teknologi som eliminerer problemene
Samtidig som politikerne satser på vekst, det er ingen tvil om at bransjen tar utfordringene og helsetruslene alvorlig. «Innen 2030 må oppdrett av laks skje med en teknologi som eliminerer problemene med lakselus, hindrer rømming og tar vare på verdien av partikulært materiale.». Dette er ett av hovedmålene i Norsk Industri sitt «Veikart for havbruksnæringen». I en bransje som stadig blir pålagt nye lover og reguleringer, vil det også være behov for faktiske løsninger til forbedret utstyr, kompetanse og dokumentasjon. De muligheter som ligger i ny teknologi vil være en stor del av løsningen for å oppnå sunn vekst i næringen.
Teknologien kan legge et bedre grunnlag for informerte beslutninger på kort og lang sikt, i alle ledd - både for røktere, driftsledere og regnskapsansvarlig. Spesielt viktig er det å finne løsninger som enkelt kan integreres i daglig drift. Verktøy som kan brukes av alle og data som kan leses av mange, utruster anleggene med flere "eksperter" med bedre insikt. I tillegg til de systemene som allerede er i bruk, vil undervannsdroner også kunne bli en del av bransjens digitale hverdag. På kort sikt kan droner effektivisere daglig drift, sikre tidlig risikoidentifisering og spare kostnader. Over tid kan dykkedata og dokumentasjon brukes til å predikere fremtidig utvikling og deretter styre den i riktig retning.
Kilder:
ssb.no: Akvakultur
vetinst.no: Fiskehelserapporten 2020
Mattilsynet: krav til håndtering av dødfisk
norskindustri.no: Veikart for havbruksnæringen
sintef.no: ROV artikkel
forskning.no: Rensefisk
hi.no: Ny kunnskap om rensefisk
tekna.no: Norsk oppdrett i endring