Været ved 69 grader nord i november kan være uforutsigbart, for å si det mildt. Vår største bekymring da vi gikk ombord i flyet mot Tromsø var om værmeldingen ville holde eller ikke. Vi forsøkte å ikke få for høye forventninger, ettersom naturen er uregjerlig og vi ikke kan ta den for gitt. Basert på de jevnlige Facebook-oppdateringene fra min gode venn og dyktige naturfotograf, Svein Aasjord, som bor i Kaldfjorden, ville sjansen for å se hvaler være høy nå.
Fredag kveld brukte vi på å planlegge de neste dagene, studerte kart, lade opp kameraene og Blueye undervannsdronen, og sørge for at alt var klart for en tidlig start neste morgen. Dagene er korte i nord på denne tiden av året, så vi forlot småbåthavna i Kaldfjorden ved morgengry.
Det tok antagelig ikke mer enn 20 minutter før vi så den digre ryggfinnen på en spekkhogger-hann, bryte frem over en meter over havoverflaten. Kort tid etter fant vi en stor flokk med spekkhoggere, som svømte sammen i stø kurs utover i fjorden. Vi bestemte oss for å følge etter. Svein, som hadde tilbragt mye tid med hvalene i løpet av de siste par årene, sa at de ikke var i jaktmodus.
Etter en stund forvsant hvalene. Vi undret om de hadde svømt lenger ut, eller om de hadde dykket ned i dypet for å jakte sild. Det tok ikke lang tid før vi fikk svaret. Spekkhoggerne dukket opp på alle kanter av båten, og svømte rundt i alle retninger. Så dukket plutselig hundrevis av sild opp i overflaten og spratt opp av bølgene, i forsøk å å unnslippe spekkhuggerne som jaktet på dem fra dypet.
Teknikken de Norske spekkhoggerne benytter går ut på å separere mindre stimer fra hovedstimen, før de presser silda opp fra dypet mot overflaten slik at de ikke har noen vei å rømme. Overfra benytter måker og havhørn seg av muligheten for et enkelt bytte. Når stimen er samlet tett sammen slår hvalene med halefinnene inn i stimen og svimeslår fisken før de plukker dem opp med munnen og spiser dem en og en.
Svein styrte båten opp mot strømmen, vekk fra jaktmarken, så Hege og jeg kunne gjøre oss klare til å hoppe ut i vannet.
Synet som møtte oss under overflaten tok pusten fra oss. Det var sikkert over 20 spekkhoggere som svømte rundt og samarbeidet for å holde sildestimen samlet.
Hanner og hunner, unge og voksne spekkhoggere, samarbeidet og jobbet på skift for å holde sildestimen samlet. Vi kunne høre kontinuerlige klikkelyder fra spekkhoggerne som kommuniserte med hverandre. Marinbiologer som studerer spekkhoggere har kalt denne jaktteknikken; karusell-fôring.
Jeg mistet fort kontroll over tiden, og det er vanskelig å si hvor lenge fôringsprosessen pågikk. Jeg vil tippe en drøy time. I løpet av de to dagene fikk vi flere spektakulære opplevelser med både spekkhoggere og knølhval på nært hold!
Vi fikk også testet Blueye Pioneer undervannsdronen i krevende forhold med bølger og i sterk strøm, og vi lyktes bruke dronen til å filme en flokk av spekkhoggere jakte en stor sildestim.
Jeg er veldig spent på hvordan undervannsdronen Blueye Pioneer vil la flere få se livet under vann, og få muligheten til å oppleve spektakulære naturopplevelser som denne!
Jonas og Hege sin tur til Kaldfjorden ble og omtalt av TV2 både på nett og i 21-nyhetene. Klikk på lenken for å se flere filmklipp og intervju med Jonas. Nettstedet Harvest har og publisert en flott fotoreportasje fra Andfjorden som anbefales om du vil lese mer om hvaleventyret i Nord-Norge.