Vi hadde flere dykk i løpet av en ukes opphold. De første par dagene dykket vi ved den lille båthavnen på Anfi Del Mar. Her var det ikke mye å se, men hele familien ble godt kjent med dronen. Linn Emelies bestefar (80) elsket undervannsdronen, og hadde ingen problemer med å styre den etter en 10 minutters innføring.
Vi innså snart at vi måtte finne et bedre dykkested, for det ikke var mye å se inne i bassenget. På vei hjem gikk vi innom ”Scuba Sur Dive Center” og booket en dykketur dagen etter. Vi måtte melde oss på som snorklere på grunn av forsikringsformål på båten. Men dette var perfekt, nå kunne vi fly dronen sammen med andre erfarne dykkere på noen av Gran Canaras mest kjente dykkesteder.
Dagen etter møtte vi på dykkesenteret klokken 9, og kjørte rett ut til skipsvrakene ved Puerto de Mogán. Det var 20 minutter med båt til det første stedet. Dette dykkestedet var veldig populært. To andre båter var allerede festet til vrakets bøye da vi kom. Etter å ha ventet på at dykkerne skulle komme seg i vannet, var det vår tur å sjøsette dronen. Vannet var krystallklart og vi hadde omtrent 30 meter sikt. Dette var veldig forskjellig fra å fly undervannsdrone i Norge, og sikten gjorde det enkelt å finne vraket og de andre dykkerne. Plutselig kom det en turistubåt ut av havnen med en stor kabel til en bøye som hang på slep etter. Vi skjønte da at det smarteste for oss var å ta dronen ut av vannet før kablene kom i konflikt med hverandre.
Like etter dro vi videre til neste dykkested. Dette var på en vegg 10 minutter lenger nordover. Her hadde vi litt bølger, så det var en liten utfordring å navigere dronen så nære fjellveggen. Men da vi kom under vann, var det mye vakker fisk som svømte over lavaformasjonen på bunnen. Da dykkerne var tomme for luft, var det på tide å reise hjem til Anfi Del Mar. Tilbake på dykkesenteret fikk vi dele video og entusiasmen for undervannsdronen var stor blant dykkerne.